Jeg er stadig på kafé. I bydeler jeg ikke kjenner meg igjen i. En ekskjæreste kjøper et kort til meg der det står noe jeg ikke vil høre, jeg lurer på hvordan jeg skal unngå å få det. Gjemmer meg blant butikkhyllene på Coop Marked. På kafeen lurer jeg på hva jeg skal kjøpe, kjøper noe veldig kvalmende. De andre jentene ler og prater. Masse. Jeg er lei meg. Det er brosteinsgater over alt, små trange smug, hester, jeg finner ikke fram til bussen min. Ikke vet jeg om det finnes noen buss heller. Jeg har drømt om denne bydelen før, trikkespor og hester, boder, kjenner meg ikke igjen. Lurer på hvor jeg har det fra.

Mareritt igjen i natt. Drømte at jeg sammen med et par venninner var hos en veldig kristen familie som ville omvende oss. Mannen var rasende sint for at vi ikke trodde som han. De serverte oss rar mat, det hele toppa seg når det viste seg at de spiste mennesker som ikke var kristne. Desserten var menneskeøyne og ost lagvis som en slags lasagne. Jeg fikk panikk og ville løpe ut, men de holdt meg igjen. Jeg var den eneste som skjønte hva retten inneholdt. De andre syntes bare maten smakte vondt.

Tante E hadde fått åtte barn. De var ikke stort større en en hånd store. De lå nakne og hjelpesløse ute i et saueskinn. Jeg skulle hjelpe henne å kle på dem. Men de var så kalde, det var akkurat som de ikke levde. De rørte ikke på seg. Jeg blåste og blåste på den ene for å få liv i den. Tanta mi sa det ikke var noe stress. Jeg begynte å kle på barnet. Plutselig var det en barbiedokke og det var så vanskelig å få armene inn i gensrene jeg skulle kle på den.

Tilbake hos den kristne familien igjen. Sammen med mamma, André og en lillebror jeg ikke har. Nok en gang sitter mannen i familien og skuler stygt på oss og forkynner. Jeg er redd. Desserten er den samme som sist. Jeg får panikk og vil løpe ut, de holder meg tilbake. Vi må sove over senere på kvelden. Jeg skal ligge på rom med søstra mi som plutselig har dukket opp, og dattera i familien. Jeg tør ikke lukke øynene, jeg vet at de er ute etter meg. Går på badet, som plutselig er vårt bad, i badekaret ligger lillebroren min og flyter med tannbørsten å hånda, jeg får panikk igjen. Badedøra låses utenfra. Broren min spretter opp av badekaret. Jeg får opp døra og stormer ut. I trappa utenfor badet står kona i familien, kledd i en sid, svart kjole. Håret er langt og sort. Hun står inntil veggen med en lang kniv i hånda. Jeg hyler.

Sitter på kafé med Thea. Vi drikker vin og koser oss. Jeg blir sulten og bestemmer meg for å gå ut å spise en yoghurt. Går meg bort i den mørke byen. Går tilbake, finner Thea stående og spise yoghurt. Vi bestemmer oss for å gå inn igjen. Setter oss ved noen ukjente personer som drikker øl. De snakker om en bestemt ølingrediens. Jeg aner ikke hva de snakker om. Plutselig er det Marianne som er der. De andre folka sier at det finnes en gruppe på facebook for denne ingrediensen, men at det er så mange jenter med hullete bukser der som ikke aner hva de snakker om, og det er så teit. Jeg føler meg utenfor. Skjønner ingenting.

Hører noen som pusser tennene. Jeg tenker på broren i badekaret. Men overbeviser meg om at det er mamma. Hører nøye etter, det er pusten til André, jeg har endelig våkna.